Onsdag 2. juli hadde vi endelig beretløp! Det var meningen at vi skulle hatt det for 3-4 uker siden. Men grunnet at for mange av befalet vårt på Rygge var syke ble det avlyst.
Litt bakrund: En beret er en alpelue med kongemerket som benyttes som hodeplagg til uniform i det Norske Forsvaret. Fargen på lua varierer med våpengren og avdeling. For luftforsvaret er fargen blå, en mørk og en litt lysere. Den for vakt & sikring er mørk blå. I luftforsvaret kan denne luen også benyttes i felt, men normalt bruk i hæren er til arbeids- og permuniform. For å gjøre seg fortjent til å bære dette hodeplagget må man gjennom en eller annen form for fysisk utfordring, denne varierer veldig fra tjenestested til tjenestested, men også fra år til år.
Det hele startet med at vi ble vekket kl 4 om natta og måtte stille ut i M98, så fikk vi melding om å stille ut i I-tøy, så måtte vi skifte tilbake til M98 og ta med Stridsvest, hjelm, våpen og sekk.
Så mønstret vi sekken som alltid skal være KTS (Klar til Stris), og hadde fysiske øvelser som makker øvelser og båreløft.
Så begynte vi å gå mot Bodin leir, i tillegg til pakning hadde vi 2 ammokasser med sand og 2 vannkanner fordelt på 9 mann. Ammokassene hadde befalet fjernet håndtakene på. Rett før vi kom til Bodin måtte vi ned i elva resten av veien til vakta, fordi en fientlig patrulje med hund var etter oss. Vi ble også gasset med CS (tåregass) når vi gikk i elva som var overgrodd med trær og busker. Vannet rakk oss til livet, og vi måtte hele tiden passe på sektorer og forvente angrep.
Når vi kom til Bodin løp vi hinderløypa 2 ganger. Med på løpet var en CSgranat (les hvit røyk) uten splint. Så ble vi kjørt et stykke bort til et sted vi måtte bære to store stokker opp en lang bratt bakke.
Løpet endte på toppen av Keiservarden, et utsiktspunkt over Bodø, og underveis var de masse caseløsning som bygging av kneppelavvo, tenning av bål, spiderweb og sanitet. De siste 2-300 meterene måte vi i tillegg bære 2 bårer med "skadede" opp til toppen der de skulle hentes av "helikopter". Når vi nådde toppen ble det mer pushups før de fortalte oss at vi skulle videre til nabotoppen. Heldigvis var det bare tull og vi var ferdige, hele løpet varte en 10-11 timer og når det ble middag var det over 24 timer siden mesteparten hadde spist...
På toppen der med fin utsikt over Bodø fikk vi endelig utlevert beret og avdelings merkene. Det var kanskje det største øyeblikket så lang i militærtjenesten...
